- JEG TROR VELDIG
på tyskerne. På å se på hva de holder på med. Det anbefaler jeg mange unge: Lær dere tysk. Der har du et land som piskadausen har blitt en stadig viktigere forbindelse for oss, sier Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra Rjukan i Telemark, som da andre verdenskrig brøt ut, var 22 år gammel. Snart ble han en sentral mann i den norske motstandsbevegelsen, leder for «Oslo-gjengen» hjemmefrontens aksjonsgruppe i hovedstaden, som gjennomførte utallige sabotasjeaksjoner mot okkupasjonsmakten. I løpet av krigen opererte han med omkring 30 ulike identiteter. Han er den eneste som tre ganger er tildelt Norges høyeste dekorasjon, Krigskorset med sverd. I over 50 år har han holdt foredrag landet rundt om krigsårene («Jeg var på Lillestrøm i går. Det kom rundt to hundre stykker. Visst fanken gjorde det det»). I dag jobber han fra et lånt kontor hos Miljødepartementet i Oslo, sammen med kona Anne-Karin. Og har ikke lenger Gestapo i hælene når han kjører bil. Men når du sitter på med ham, får du litt følelsen.

- HVA ER DET SOM
kjennetegner din generasjon?

- Vi var veldig normale ungdommmer. Selv var jeg det mest alminnelige som fantes. Middels artium, ivrig fjellvandrer, ellers middels i alt. Vanskelig å få jobb, så jeg begynte å studere. Var mer i Nordmarka enn på Universitetet. Kunne ikke la være, vet du. Så ble jeg hyttesjef på studenterhytta på Svartor, inntil jeg ble kastet ut av nazistene. Så ble avisene sensurert. Så kom den tusseladden Quisling med tyskerne. Jeg ble forbanna, det er klart jeg ble det. Akkurat som alle ungdommer ville blitt.

- Hva tenker du om generasjonene etter deg?

- Sekstiåttergenerasjonen var jo en typisk protestbevegelse. Kjørte hardt som tusan. Sovjetunionen var ledestjernen, inntil man fant ut at Stalin ikke var noe særlig. Det er kanskje sånt man må finne ut på egen hånd.

- Hva med et uttrykk som «de som bygde landet»?

- Det begynte de vel med jævla tidlig, gjorde de ikke? Det var i 1814 det startet. Og så siden da vi sa farvel til svenskene.

- HVA MED
din rolle oppi det?

- Stortinget har hatt mer å si. De var flinke, Gerhardsen og Bratteli, statsministrene som sto fram etter krigen og opphold i konsentrasjonsleirer. Da de fikk gjenreist Finnmark, det kaller jeg å bygge landet.

- Er man mer bortskjemte nå enn før?

- Vi hadde vel vært bortskjemte, vi også, dersom vi hadde hatt anledning til det. Det hadde vi forsåvidt i starten, det var først i 1942 det ble skikkelig skralt. Det var ikke alle som hadde en halv million i lønn før, det er sikkert, men det er ikke alle som har det nå heller. Du må fortsatt gå og ta deg et lån. Vi tok oss lån og jobb, hadde ikke noen lånekasse. Det er en liten fordel i dag. Men jeg mener, dere skal jo for fanden tutte meg betale tilbake det lånet, dere også. Så jeg beklager, men jeg ser ikke noen store forskjeller. Vi slåss alle for vårt. Dere får bare verden inn i stua på en helt annen måte enn vi gjorde. Og så insisterer dere på å spille mye rare låter på radioen.

- HVIS DU FÅR
igjen for mye vekslepenger i kassa, leverer du pengene tilbake?

- Jeg vettafaen, jeg. Det er vel ikke noen forskjell på meg og noen andre der. Hvis det var et større beløp, og han i kassa hadde fått problemer, hadde jeg sagt i fra. Men hva er vel en tjuekroning for mye i dag.

		Krigsgenerasjonen
		Også kjent som: De som bygde landet. Omfatter: De som vokste opp mellom første og andre verdenskrig. Dagens beste- og oldeforeldre. Stikkord: Gutta på skauen, D-dagen, «Dette er London», «Du må ikke sove», «Norge i rødt, hvitt og blått», binders på jakkeslaget, nisselue, Marshall-hjelp, kreative potetretter. Typiske representanter: Jens Chr. Hauge, Gunvor Hofmo, Arne Skouen, Max Manus, Thor Heyerdahl, Arnulf Øverland, Didrik Arup Seip, Eivind Berggrav. Kulturelle impulser: Charlie Chaplin, Vera Lynn, Glenn Miller, Marlene Dietrich, krigsfilmer, «Ni liv», George Gershwin, Gabriel Scott, radio. Sitat: «Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm - vi deg til strid!» Nordahl Grieg.

Les artikkelen senere

Utskriftsvennlig versjon

Tips noen om denne artikkelen