KJETIL ROLNESS
har sagt at hvis du engang har vært ironisk, vil folk alltid oppfatte deg som ironisk. Det tror ikke Erlend Loe noe på. Selv om han huskes best for sine naivistiske, ironiske bøker som «Tatt av kvinnen» og «Naiv.Super».

- Generasjonen min er ikke fastlåst som ironisk, mener han.

- Men i bunnen ligger et syn på verden og mennesker som er preget av mistenksomhet, i hvert fall for min del. Det skal mye til for at jeg kjøper et budskap.

Han mener at generasjonen hans har en avstand til seg selv og omgivelsene.

- Vi har vokst opp i en tid med fundamentale forandringer. Ikke av typen «landet skal bygges opp, vi er trua av en ytre fiende», men noe så viktig som hva er en mann og hva er en kvinne. Gutter og jenter skulle være så forbanna like. Selv som barn forsto jeg at det er pølsevev.

- DU ER LITT SUR
på den såkalte dessertgenerasjonen?

- Det har prega min generasjon å se at de voksne er langt, langt ute og kjøre. De har ikke vært i nærheten av å ha peil på hva de holder på med. Mange i min generasjon har opplevd å være med på et stort eksperiment. Det er provoserende i ettertid. Nå ser den eldre generasjonen på oss og rister på hodet, «de tror ikke på noe, de ler av alt», men de har seg selv å takke.

- Hva gjorde de galt?

- De har jo lefla med noen politiske tanker som var gode på bunnen, men groteske i praksis. Det gjør dem ekstremt lite troverdige. Og så har de rokka ved kjønnsrollemønsteret, som er bra, helt nødvendig, men det har fått noen følger. Jeg tror generasjonen min vil oppleve langtidsvirkninger i forhold til noe så stort som å våge å tro på kjærligheten. Det er jo bare å snakke med folk som har vært offer for skilsmisse, man sliter jo i årevis etterpå.

HVA MED
«de som bygde landet»? I 1998 ble Loe inspirert av Thor Heyerdahl og KonTiki-filmen, der ekspedisjonsgutta er i 20-åra, til å skrive «L».

- De er like gamle som mine venner, men vi snakker forskjellig språk og har helt andre forventninger til verden og livet. De var handlingens menn, vokst opp i en handlingens tid. Min generasjon har det mer i kjeften. Omgivelsene har aldri gitt oss noen grunn til å handle. Vi har hatt et velfungerende samfunn der ting har blitt lagt i hendene våre på en litt irriterende måte. Ting skal organiseres, noe som gjør at jeg fremdeles hater organisert fritid mer enn alt annet.

Han tror store valgmuligheter kan bli et problem.

- Nå som alle kan ta utdannelse, kan vi egentlig bli hva vi vil. Mengden av muligheter og informasjon gjør at man skal være en klippe for å se hva som er viktig. Det er så mye skit. Der tror jeg mange går seg bort. Og når ansvaret for ditt liv bare står på deg, tror jeg utviklinga vil etterlate seg mange skuffa og småbitre skjebner i grøfta.

LOE TROR
det er enda vanskeligere for de som er 14 nå.

- Hva tenker du om dem?

- Det finnes vel mer penger blant den gjennomsnittlige 14-åringen enn før. Og så virker de veldig unge, smiler Loe.

- Hvis du får igjen for mye penger i kassa, leverer du pengene tilbake?

- Det kommer an på situasjonen til den som sitter der. Hvis jeg tror personen i kassa må betale sjøl, tar jeg ikke pengene. Hvis jeg tror at penga går til et stort og usympatisk selskap hender det at jeg tar dem. Jeg husker en gang jeg var 17-18 og fikk 200 kroner for mye tilbake. Det var veldig stas.

		Generasjon X
		Også kjent som: Ironi-generasjonen. Ordforklaring: Uttrykk hentet fra Douglas Couplands bok med samme navn (1991). Omfatter: Alle født på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet. Representanter: Harald Eia, Erlend Loe , Anne Kat. Hærland, Alex Rosén, Are Kalvø, Tore Renberg, Trond Giske, Kari Slaatsveen, Anne Sandvik Lindmo. Stikkord: Ironi, nihilisme, naivisme, backpacking, selvrealisering, Internett, indierock, talkshow, oppløsning av kjernefamilien, singelliv. Kulturelle impulser: «Lille Lørdag», Natt&Dag, «Seinfeld», The Face, Roskilde-festivalen, «The Simpsons», «Reality Bites». Sitat: «I feel there is a universal angst that everything has been said and done.» Kurt Cobain

Les artikkelen senere

Utskriftsvennlig versjon

Tips noen om denne artikkelen