DET VAR så stort. Der sto jeg og håndhilste på Sid Meier, mannen bak Civilization, og hadde nettopp fått vite at han planla en nyutgivelse av sin klassiker «Pirates!». Er det rart jeg glemte bort sjokolademyntene jeg nettopp hadde fått av pr-folkene?

Euforien ble vel snudd til frustrasjon et sted over Atlanteren, da sjokolademyntene til slutt inntok flytende form. Det skal jeg ikke snakke mer om her.

MER MORSOMT var det nemlig da ventetiden nå var over, og «Pirates» var installert på maskinen. Nok en gang kunne jeg innta rollen som en ung og aspirerende sjørøver i Karibien, på jakt etter gull, familiemedlemmer - og selvfølgelig guvernørens datter.

Det er strategispill på sitt enkleste, det her. Spillet når ikke spill som «Rome: Total War» til knærne hva angår dybde og kompleksitet. Og om jeg virkelig skal være kritisk, så kunne det jo vært kult om spillet bedre tok i bruk mulighetene dagens teknologi åpner opp for - og kjørte på med litt mer avanserte mellompartier enn det gjør nå.

MEN DA HADDE det kanskje ikke vært «Pirates!»? For sånn cirka 17 år etter at vi for første gang seilte rundt på tokt og strevde etter å bli mektige pirater, byr sjansen seg nå på nytt. Og det er gøy å fekte fletta av andre kapteiner, snike seg ut av fengsel, kjøpe og selge - og utkjempe kanonslag til sjøs.

Nye (og bortskjemte, yarrr!) spillere vil kanskje rynke på nesen, og si at dette best passer for gamle, nostalgiske grinebitere. Kanskje har de rett - men det er da ingen som tvinger dem til å spille spillet?

Relaterte saker:
Fredag spill

Les artikkelen senere

Utskriftsvennlig versjon

Tips noen om denne artikkelen